EN VAMPYR ER EN VAMPYR… ELLER?

Vampyrer er ikke hva de engang var, er min påstand. Det er veldig lenge siden jeg så min første vampyrfilm, selveste Dracula fra 1931 med Bela Lugosi. Neida, jeg var ikke på premieren…

Senere lot jeg meg rive med av Nosferatu. Først Werner Herzogs tolkning av legenden Dracula med fantastiske Klaus Kinski i tittelrollen. Deretter originalen fra 1922 med mannen med det svært passende navnet Max Schreck, som den onde, blodtørstige greven.

I årene som gikk, kom den ene vampyrfilmen etter den andre, vekselsvis på kino og på fjernsyn (som vi kalte det da). Jeg husker veldig godt Black Sunday, Horror Of Dracula, The Fearless Vampire Killers, Andy Warhol’s Dracula og ikke minst Blacula fra 1972, en av de tidligste såkalte ”blaxploitation”-filmene, med en svart versjon av Dracula, ravende rundt i Los Angeles’ gater.

Det var ikke alltid like lett å definere en god vampyrfilm, eller å skille de tullete fra de virkelig skremmende. Til å begynne med innrømmer jeg at jeg foretrakk de blodtørstige vampyrene, de som fikk daten din til å klamre seg til høyrearmen din og så smått krype opp i fanget på deg. Joda, det var ålreit å være tøff på 70-tallet…

Men det var ikke galt å le av vampyrer heller. Om ikke annet så for å distansere seg fra den frykten du egentlig følte. I 1973 virket Bela Lugosis Dracula fra drøye førti år tidligere, nesten mer lattervekkende enn skrekkinngytende.

The Hunger fra 1983, med David Bowie og Catherine Deneuve som to etter hvert aldrende vampyrer, er en middelmådig film, for å si det pent. Men scenen hvor vampyren, den kjøligvakre Deneuve, forfører sin gjest, en intetanende Susan Sarandon, er så gjennomført sexy at den redder filmen fra å bombe totalt.

Veldig annerledes er The Lost Boys, også den fra åttitallet. Kanskje den første vampyrfilmen som dreier seg om tenåringsvampyrer, med en glimrende Kiefer Sutherland i en av hovedrollene som blodtørstig nabogutt. Mer tenåringsblod skulle det bli i Buffy, The Vampire Slayer fra 1992.

En barriere var brutt. Vampyrene var kommet for å bli, og de var vakrere enn noensinne. Som Brad Pitt og Tom Cruise i Interview With A Vampire (fra 1994) og ikke minst som den forføreriske, men livsfarlige Salma Hayek i From Dusk Till Dawn. Det var første gang jeg forelsket meg i en vampyr (kanskje med unntak av en av jentene i Vampyros Lesbos fra 1970…).

Men nå forelsker alle seg i vampyrer. Tenk på den vakre, svenske filmen La den rette komme inn, med den skjønne Eli. Og ikke minst, alle vet hva som skjedde etter at Twilight hadde premiere på kinoene over hele verden. Del to forventes å ha premiere snart, men i mellomtiden kan du friske opp minnene om Bella, Edward og Alice på Viasat i november.

Nei, vampyrer er ikke hva det var.

Tors favoritter

DEFIANCE
En sterk og intens historie om tre jødiske brødre i det nåværende Hviterussland, som under den annen verdenskrig danner en egen motstandsgruppe. Ved hjelp av flere av den lokale jødiske befolkningen, slåss de mot nazistene fra sitt tilholdssted i skogen. Med Daniel Craig

MARIA LARSSONS EVIGA ÖGONBLICK
En film du knapt klarer å lukke øynene for og som griper tak i deg fra første øyeblikk. Jan Troells film om den stillfarne og modige Maria Larsson, som vinner et kamera i et lotteri, og utvikler sin hobby til en kunst, mens hun sjonglerer sin kjærlighet og tviholder på sin familie. Et lite mesterverk.

THE WOMEN
En bokstavelig tittel, det finnes ikke én mannlig rolle i filmen, og filmen er en slags ”seriøs” versjon av Sex And The City. Ikke bare shopping og sex, men kvinneprat og kvinneproblemer – og kvinnegleder. En glimrende film for en jentekveld hjemme. La mennene gå på pub. Med Meg Ryan.