”Che var ingen superhelt”

I fjor kom stjerneregissøren Steven Soderberghs storslagne epos om revoulsjonslederen Ernesto ”Che” Guevara. Nå forteller Benicio del Toro, som spiller hovedrollen, om hvordan han tolket sin rollefigur og hvordan han som advokatsønn havnet i skuespillerbransjen.

Hva fikk deg til å ville spille Che?

- Muligheten til å sette seg dypere inn i historien sammen med de personene som var innblandet gjorde det umulig å si nei. Og da mener jeg regissøren, manusforfatterne, produsenten, skuespillerne – alle av ypperst kvalitet.

Kan du fortelle litt om hvilken type research du gjorde for rollen?

- Jeg fikk muligheten til å snakke med hans yngre bror i Argentina. Che gjennomførte to reiser gjennom Syd Amerika og havnet på Cuba, og jeg fikk pratet med han som reise sammen med han helt opp til Bolivia. Etter det møtte jeg hans andre kone og tre barn. Vi møtte også andre som kjempet sammen med han under den cubanske revolusjonen.

Påvirket møtene din rolleprestajon?

- Ja absolutt, ettersom jeg fikk treffe personer som faktisk hadde vært sammen med han. Det var de små tingene som hvordan de tok vare på han når han hadde astma som sørget for at jeg forstod at han faktisk var en person av kjøtt og blod. At han ikke var en superhelt.

Du har levd med denne karakteren gjennom lang tid. Er det noe spesielt som du fremdeles har med deg etter innspillingen?

- Jeg røyker fremdeles sigar. Jeg prøver å skrive en dagbok. Jeg merker hvor viktig det er å studere, å lære av historien. Det finnes mange andre historier som kan fortelles, ikke bare om Che Guevara, men om andre mennesker som har ofret sine liv for noe de tror på. Jeg vil se flere filmer med denne tilnærmingen.

Når du jobbet med tolkningen av rollen, tok du også med det vi i dag vet om Che som man ikke visste da, eller holdt du deg til det man visste om han i hans egen tid?

- For meg definerer Ches karakter historien om Sør Amerika. Jeg satte meg inn i historien og lærte mye om det Cuba som eksisterte før han og Fidel Castro kom inn i bildet. På den måten fikk jeg forståelse for valgene som ble gjort. Som barn fulgte han nøye med på borgerkrigen i Spania fordi ha hadde en onkel som kjempet i krigen. Alt dette har en betydelse for meg som skuespiller.

Alle i din familie jobber innen juss, så hvorfor valgte du en annen karriere?

- Det er ikke så stor forskjell. Som advokat er du nødt til å overbevise mennesker, du har kanskje en klient du ikke liker, men du må alikevel beskytte rettighetene hans. Du kan også spille en karakter du ikke synes noe om, men du er nødt til å gjøre han så troverdig som mulig.

Var de fornøyde med ditt valg av skuespill som karriere?

- Nei, det var de ikke. I dag kan jeg si at yrkene likner hverandre, men når man er i begynnelsen av karrieren finnes det ingen likheter overhodet. Studerer man juss er det sannsynlig at man får jobb, så bygger man en karriere og til sist grunnlegger man kanskje sitt eget firma. Som skuespiller er mulighetene for å få jobb små, og sjansen for å få en karriere og større roller enda mindre. At man til slutt eier sitt eget produksjonsselskap er enda mindre sannsynlig. Så det er absolutt et vanskelig karrierevalg og jeg har virkelig hatt flaks. Familien min har gått fra skepsis til oppmuntring i takt med min økende berømmelse og suksess. Først da begynte de å støtte meg.

Av: Robin Lynch/FAMOUS  och Liz Lewis/FAMOUS