HVA VAR DET EGENTLIG SOM SKJEDDE?

Av dagens aktive regissører er det uten tvil Woody Allen som har best taket på å lage film om sin egen bransje. Fire av hans førti filmer har hatt Hollywood som tema, enten direkte eller indirekte. Den hittil siste, ”Hollywood Ending”, ble en flopp…

Men Hollywood har laget film om seg selv før Woody Allen. Lenge før. Den første versjonen av ”A Star Is Born” – den klassiske historien om en avdanket filmstjerne som oppdager en ung skuespillerinne og gjør alt for å hjelpe henne, mens egen karriere går i det berømte toalettet – kom allerede i 1937. Janet Gaynor og Fredric March spilte det odde paret, og begge ble nominert til Oscar for tolkningene.

Sytten år senere var det Judy Garland og James Mason som overtok. Igjen ble begge skuespillerne Oscar-nominert uten å vinne. Denne versjonen regnes i dag som den definitive. Barbra Streisand og Kris Kristofferson får ha oss unnskyldt. Selv om Streisand faktisk vant en Oscarstatuett. For beste filmmelodi (”Evergreen”).

”Sunset Blvd” fra 1950 er berømt for sin ofte imiterte replikk ”I’m ready for my close-up, Mr DeMille”. Gloria Swansons portrett av en aldrende stumfilmstjerne som forsøker seg på et comeback, er kanskje Hollywoods beste film om seg selv. Som hennes rollefigur, Norma Desmond sier: ”Jeg er stor! Det er filmindustrien som er blitt liten.”

Det finnes smalere filmer om film også. Som skruballkomedien ”Living In Oblivion” med Steve Buscemi som regissøren som vasser i fiaskoer og filmuhell. Filmen sies å være inspirert av en ufordragelig Brad Pitt og regissørens opplevelser under innspillingen av Pitts mindre heldige film, ”Johnny Suede”.

I dag er ikke Hollywood like flink til å ta sjanser, men i 1991 lagde den legendariske filmmakeren Robert Altman et speilbilde av filmbyen i ”The Player”, som var alt annet enn vennlig innstilt og ryggslikkende. Men Altman hadde ingenting å tape. Han VAR en legende og visste det.

Om ikke Fellinis briljante ”8 ½” er om Hollywood, er den like fullt om film. Og ingen som har sett ”Cinema Paradiso” er i stand til å bli urørt av de. Selv har jeg bare gode, om enn noen snurrige, minner om Coen-brødrenes ikke helt stuerene ”Barton Fink” fra 1991, om en manusforfatter og hans noe ublide møte med filmgigantene i Hollywood.

Slenger du i tillegg ”Ed Wood”, ”Boogie Nights”, ”Get Shorty” og ”Tropic Thunder” oppi filmgryta, har du en fin blanding av filmer om film. Og noe for enhver smak, skulle jeg tro.

I februar kan du se ”What Just Happened” med Robert DeNiro som en frustrert regissør, på Viasat. Da skjønner du overskriften bedre…

Tor Milde/Februar 2010

Tors favoritter

CONFESSIONS OF A SHOPAHOLIC

Australske Isla Fisher er midt i blinken i rollen som den shoppeglade Rebecca, som dessverre ikke besitter den finansielle tryggheten hennes enorme shoppepotensiale tilsier. Selv om filmen er tynn og neppe en som altfor mange menn vil like (av flere grunner), så er Isla Fisher flott.

STEP BROTHERS

Will Ferrell er den morsomste mannen i Hollywood akkurat nå, og selv om ikke alle gråsteinene han finner blir til gull, så er i alle fall filmene hans full av mannfolk- og underbuksehumor som uansett bringer fram latteren, enten du vil eller ikke. Historien om de to stebrødrene (John O’Reilly er den andre) er vulgær, brutal… men morsom.

SOUL MEN

Soul Men ble Bernie Macs siste film. Sammen med Samuel L Jackson er han en av de to gjenlevende etter en populære soul-trio. Og etter flere år uten å snakke med hverandre (pga en dame, selvfølgelig) blir de to uvennene enige om å synge sammen på en tributekonsert. Men først skal de kjøre bil til New York…