FYLLA HAR OFTE SKYLDA…

Det er rart med Mickey Rourke, og da tenker jeg ikke på hans etter hvert parodiske utseende, forårsaket av altfor mange kirurgiske inngrep utført som direkte følge av tungt rusmisbruk og overdreven selvopptatthet.

Nei, i 1983 var Mickey Rourke DEN skuespilleren alle snakket om. Hans karriere blomstret, og hans The Motorcycle Boy, rollen han spilte i Francis Ford Coppolas klassiker, ”Rumble Fish”, skulle gi ham en Oscar. Mente mange. Jeg sto midt i køen av jublende kritikere.

Rourke hadde levert før ”Rumble Fish” også. Hans karakter ”Boogie”, en av gutta i ”Diner” (1982) – Barry Levinsons oppvekstfilm fra Baltimore – beviste at Mickey var en av de unge, nye. En å se opp for. En å satse pengene på. Samme året som ”Rumble Fish” hadde Coppola allerede presentert Hollywoods nye vin i ”The Outsiders”. Han hadde ikke funnet plass til Rourke i gjengen av unge, frustrerte menn. I stedet briljerte skuespillere som Matt Dillon, Ralph Macchio, Patrick Swayze, Rob Lowe, Emilio Estevez og Tom Cruise.

Matt Dillon var stjernen i ”Rumble Fish” også, men det var Mickey Rourke som stjal filmen. En karriere var født. Fantastiske ”The Pope Of Greenwich Village” fulgte og Rourke var i ferd med å finne sin type rolle: Den litt mystiske, sexy unge mannen som hadde draget på damene og som gutta ville ligne på.

Det kunne gått galt allerede noen få år senere, men ”Nine ½ Weeks”, ”Angel Heart” og ”Barfly” var for gode filmer til å ødelegge Mickeys Hollywood-rykte, selv om han gjorde det meste for å selvdestruere. Det var først i 1989 at alle skjønte at det bar utforbakke for et av de største talentene Hollywood oppdaget på åttitallet. Mykpornofilmen ”Wild Orchid” var begynnelsen på slutten. I alle fall den foreløpige slutten…

I mer enn ti år gjorde Mickey Rourke alt han kunne for å sette liv, helse og karriere på spill. Det var hans gode venn Sean Penn som måtte ta tak. Han tilbød Rourke en liten rolle i sin film, ”The Pledge”, og han ble lagt merke til. Noe var i ferd med å skje med Rourke.

Jeg traff Mickey i forbindelse med lanseringen av ”Domino” i 2005, og det var en ydmyk, om enn redusert og sliten Rourke jeg møtte. Han hadde tatt ansvar, hadde holdt seg borte fra narko og var i ferd med å få orden på livet sitt igjen.

I 2008 kom det endelige come-backet med den gripende rolletolkningen av Randy i ”The Wrestler”, en film som uten tvil også må sees på som et speilbilde av Mickey Rourkes eget liv og karriere. Han vant en Oscar for den rollen. Tjuefem år etter at han burde ha fått en. Mickey vant til slutt.

Se ”The Wrestler” på Viasat i mars.

Tor Milde/Mars 2010

Tors favoritter

HANNAH MONTANA: THE MOVIE

Hannah Montana (Miley Cyrus) er et fenomen. Det finnes neppe mange jenter under tretten som ikke kjenner til henne. Men den første helaftens spillefilmen om den unge jenta som er superstjerne i helgene og anonym bondejente på hverdagene, er underholdende for hele familien. Og med mye god musikk.

YATZY

En god, norsk ungdomsfilm om en ung bygutt som rives opp fra sitt nærmiljø, og sendes til en fosterfamilie ”på landet”. Her møter han først og fremst problemer, men også anerkjennelse fra ei jente som vil forandre tilværelsen hans. Men han bærer på en fæl hemmelighet…

DRAG ME TO HELL

Filmen som er det endelige beviset på at du aldri skal kødde med gamle damer, uansett hvor ufarlige og søte de ser ut. En bankansatt nekter en eldre kvinne et lån, og dermed starter helvetet. Sam Raimi er i storform. Glem handlingen og la deg bli skremt, sjokkert og – ikke minst – underholdt.