”Det tok tid å innse at jeg hadde talent”

I “The international” spiller Naomi Watts en advokat som sammen med en Interpolagent avslører en internasjonal korrupt bank – en film som tilfeldigvis hadde premiere midt i finsanskrisen i USA. Nå forteller hun om filmen og sin egen internasjonale bakgrunn.
 

Tekst: Sandra Flowers og Angela Bradford, Famous
Oversettelse og bearbeiding: Anna Hedlund

Hvor relevant er denne filmen?
– Jeg mener den er meget relevant. Timingen er jo nesten skummel.  Alle føler seg redde og sårbare og når man ser denne filmen, merker man spenningen.

Hvordan forberedte du deg til rollen?
– Jeg traff en advokat i New York og hun ga meg en gjennomgang av hvordan ting fungerer. Hun fortalte at det var en ”man’s world” og at mennene vil prøve å dominere deg hvis du ikke er skjerpet.

Hva er det du liker hos din karakter, advokaten Eleanor Whitman?
– Jeg elsker hennes styrke. Jeg elsker hennes vilje og integritet. Hun roer ned Salinger (Clive Owens) hver gang han blir sint eller for følelsesmessig involvert. Og jeg elsker hennes indre kamp om å være en god mor og samtidig fokusere på karrieren.

Er du fornøyd med hvordan ditt liv ser ut i dag?
– Ja, det er jeg. Livet er aldri slik at man tenker ”OK, fra og med nå har vi en lykkelig slutt”. Det kommer alltid til å oppstå problemer på veien, men jeg er veldig glad for at jeg har min familie. Liev (Schreiber, ektemann, reds anm.) og jeg har det utrolig morsomt sammen og våre barn er veldig, veldig unike.

Du fylte nylig 40 år. Hva forbinder du årene mellom 30 og 40 med? Var det da du fant deg selv?
– Ja, jeg tror det. Den tiden mellom 30 og 40 har flydd forbi, men på den andre siden gjorde jeg en hel del i løpet av de årene – karrieregreier. “Mulholland Drive” ble vendepunktet i min karriere. De første fem årene jobbet jeg som en gal, senere roet jeg meg ned da jeg traff Liev. Nå handler det ikke om å jage en karriere lengre, selv om jeg håper på å fortsette å jobbe. Jeg trenger ikke å være strategisk, men jobber heller når jeg kan.

Kan du beskrive hvordan ditt liv så ut da du var 20?
– Det var kaos. Jeg kom til USA på den tiden, men reiste mye fram og tilbake. Jeg visste ikke hvem jeg var eller hva jeg ville. Det var mye frustrasjon. Det var nok forsøket på å forme min personlighet etter hva folk forventet seg av meg som gjorde at det tok så lang tid for meg å innse at jeg hadde talent. Jeg brydde meg ikke så mye om hva folk tenkte om meg. Så det var nok da jeg var 28 at jeg ble voksen. Jeg sluttet å bekymre meg. Og heldigvis la David Lynch merke til meg.

Filmen “The international” utspiller seg i flere land. Du har selv en internasjonal bakgrunn. Har dette bidratt til å forme deg?
– Ja, selvfølgelig. Jeg har bodd overalt. Jeg har bodd i Wales, Kent, Norfolk, Suffolk, Cambridge, London… Til og med da vi flyttet rundt i England, gikk jeg på ni forskjellige skoler.

Hva er hjemme for deg?
– Det spørsmålet har aldri vært lett å beskrive ettersom jeg kan gjøre ting hjemmekoselig uansett hvor jeg drar. Men jeg kjenner en stor tilhørighet til både England og Australia. De fleste av minnene mine har jeg fra Australia ettersom jeg dro fra England da jeg var fjorten. Men jeg føler meg også engelsk siden det var der jeg brukte de årene som formet meg mest som person. Egentlig er USA mitt hjem nå. Men jeg føler meg ikke som en typisk amerikaner.

Aktuell i The international
Premiere 17/7